Ordliste

nn Stille spørsmål 1   »   gu પ્રશ્નો પૂછો 1

62 [sekstito]

Stille spørsmål 1

Stille spørsmål 1

62 [બાંસઠ]

62 [Bānsaṭha]

પ્રશ્નો પૂછો 1

praśnō pūchō 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Gujarati Spel Meir
lære શીખવુ શી__ શ-ખ-ુ ----- શીખવુ 0
ś-kha-u ś______ ś-k-a-u ------- śīkhavu
Lærer elevane mykje? શુ--વિ--ય-ર્-ી--ઘ--ં----- --? શું વિ_____ ઘ_ શી_ છે_ શ-ં વ-દ-ય-ર-થ-ઓ ઘ-ુ- શ-ખ- છ-? ----------------------------- શું વિદ્યાર્થીઓ ઘણું શીખે છે? 0
śu--vidy-r-------a-uṁ śīk---ch-? ś__ v_________ g_____ ś____ c___ ś-ṁ v-d-ā-t-ī- g-a-u- ś-k-ē c-ē- -------------------------------- śuṁ vidyārthīō ghaṇuṁ śīkhē chē?
Nei, dei lærer lite. ન-, તે- થ---ં શીખે --. ના_ તે_ થો_ શી_ છે_ ન-, ત-ઓ થ-ડ-ં શ-ખ- છ-. ---------------------- ના, તેઓ થોડું શીખે છે. 0
N-- t-ō t--ḍ-ṁ ----ē chē. N__ t__ t_____ ś____ c___ N-, t-ō t-ō-u- ś-k-ē c-ē- ------------------------- Nā, tēō thōḍuṁ śīkhē chē.
spørje પ--વું પુ__ પ-છ-ુ- ------ પુછવું 0
P-c--v-ṁ P_______ P-c-a-u- -------- Puchavuṁ
Spør du ofte læraren? શ-ં --ે વા--વા- -િ---ક---પૂ-ો--ો? શું ત_ વા___ શિ____ પૂ_ છો_ શ-ં ત-ે વ-ર-વ-ર શ-ક-ષ-ન- પ-છ- છ-? --------------------------------- શું તમે વારંવાર શિક્ષકને પૂછો છો? 0
śuṁ----ē vār-n-āra -ikṣ--anē-pūc-ō---ō? ś__ t___ v________ ś________ p____ c___ ś-ṁ t-m- v-r-n-ā-a ś-k-a-a-ē p-c-ō c-ō- --------------------------------------- śuṁ tamē vāranvāra śikṣakanē pūchō chō?
Nei, eg spør han ikkje ofte. ન-,--ું --ન- -ાર-----પૂછતો ન--. ના_ હું તે_ વા___ પૂ__ ન__ ન-, હ-ં ત-ન- વ-ર-વ-ર પ-છ-ો ન-ી- ------------------------------- ના, હું તેને વારંવાર પૂછતો નથી. 0
N-- h-- -ē-- vā--n-ā----ūch-t- -a-h-. N__ h__ t___ v________ p______ n_____ N-, h-ṁ t-n- v-r-n-ā-a p-c-a-ō n-t-ī- ------------------------------------- Nā, huṁ tēnē vāranvāra pūchatō nathī.
svare જવાબ જ__ જ-ા- ---- જવાબ 0
J-vāba J_____ J-v-b- ------ Javāba
Svar, er du snill. ક્ર--ા---- ને-જ--બ આ-ો. ક્__ ક_ ને જ__ આ__ ક-ર-પ- ક-િ ન- જ-ા- આ-ો- ----------------------- ક્રુપા કરિ ને જવાબ આપો. 0
k--p- --ri-nē ----b-----. k____ k___ n_ j_____ ā___ k-u-ā k-r- n- j-v-b- ā-ō- ------------------------- krupā kari nē javāba āpō.
Eg svarar. હું----બ---ીશ. હું જ__ આ___ હ-ં જ-ા- આ-ી-. -------------- હું જવાબ આપીશ. 0
Huṁ-j----a-āpīś-. H__ j_____ ā_____ H-ṁ j-v-b- ā-ī-a- ----------------- Huṁ javāba āpīśa.
jobbe ક-મ કા_ ક-મ --- કામ 0
K-ma K___ K-m- ---- Kāma
jobbar han no? શુ--તે---- -ા---રે-છ-? શું તે હ_ કા_ ક_ છે_ શ-ં ત- હ-ે ક-મ ક-ે છ-? ---------------------- શું તે હવે કામ કરે છે? 0
ś-ṁ ---havē---------- chē? ś__ t_ h___ k___ k___ c___ ś-ṁ t- h-v- k-m- k-r- c-ē- -------------------------- śuṁ tē havē kāma karē chē?
Ja, han held på å jobbe. હા,--ે હવે--ા--ક---ર--ય---ે. હા_ તે હ_ કા_ ક_ ર__ છે_ હ-, ત- હ-ે ક-મ ક-ી ર-્-ો છ-. ---------------------------- હા, તે હવે કામ કરી રહ્યો છે. 0
H-, t----v----m---a-ī--ahyō--hē. H__ t_ h___ k___ k___ r____ c___ H-, t- h-v- k-m- k-r- r-h-ō c-ē- -------------------------------- Hā, tē havē kāma karī rahyō chē.
kome આવો આ_ આ-ો --- આવો 0
Āvō Ā__ Ā-ō --- Āvō
Kjem de? આ--? આ__ આ-ો- ---- આવો? 0
āv-? ā___ ā-ō- ---- āvō?
Ja, vi kjem snart. હ----મે--્ય-ં જ--ોઈશ--. હા_ અ_ ત્_ જ હો___ હ-, અ-ે ત-ય-ં જ હ-ઈ-ુ-. ----------------------- હા, અમે ત્યાં જ હોઈશું. 0
Hā- -mē----ṁ--a hō----. H__ a__ t___ j_ h______ H-, a-ē t-ā- j- h-ī-u-. ----------------------- Hā, amē tyāṁ ja hōīśuṁ.
bu ર-ે--ં ર__ ર-ે-ુ- ------ રહેવું 0
Ra-ēv-ṁ R______ R-h-v-ṁ ------- Rahēvuṁ
Bur du i Berlin? શ-ં-ત-ે --્લિનમ-- --ો --? શું ત_ બ____ ર_ છો_ શ-ં ત-ે બ-્-િ-મ-ં ર-ો છ-? ------------------------- શું તમે બર્લિનમાં રહો છો? 0
ś-ṁ-tam---a-l-n-m-ṁ----- ---? ś__ t___ b_________ r___ c___ ś-ṁ t-m- b-r-i-a-ā- r-h- c-ō- ----------------------------- śuṁ tamē barlinamāṁ rahō chō?
Ja, eg bur i Berlin. હ-- હુ- --્---માં રહુ-----. હા_ હું બ____ ર_ છું_ હ-, હ-ં બ-્-િ-મ-ં ર-ુ- છ-ં- --------------------------- હા, હું બર્લિનમાં રહું છું. 0
Hā, --- -a-l-na-āṁ--a--ṁ -h--. H__ h__ b_________ r____ c____ H-, h-ṁ b-r-i-a-ā- r-h-ṁ c-u-. ------------------------------ Hā, huṁ barlinamāṁ rahuṁ chuṁ.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!