Ordliste

nn Planleggje ei reise   »   et Ettevalmistused reisiks

47 [førtisju]

Planleggje ei reise

Planleggje ei reise

47 [nelikümmend seitse]

Ettevalmistused reisiks

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Estonian Spel Meir
Du må pakke kofferten vår. Sa p--d-me-e--ohvri ------a! S_ p___ m___ k_____ p_______ S- p-a- m-i- k-h-r- p-k-i-a- ---------------------------- Sa pead meie kohvri pakkima! 0
Du må ikkje gløyme noko. S--e--t--- m-da-- -nu-ta-a! S_ e_ t___ m_____ u________ S- e- t-h- m-d-g- u-u-t-d-! --------------------------- Sa ei tohi midagi unustada! 0
Du treng ein stor koffert. Sul -n s-u-- ---v-i- -a-a! S__ o_ s____ k______ v____ S-l o- s-u-t k-h-r-t v-j-! -------------------------- Sul on suurt kohvrit vaja! 0
Ikkje gløym passet! Är- ---si-unu--a! Ä__ p____ u______ Ä-a p-s-i u-u-t-! ----------------- Ära passi unusta! 0
Ikkje gløym flybillettane! Är---e--u---et-t------a! Ä__ l___________ u______ Ä-a l-n-u-i-e-i- u-u-t-! ------------------------ Ära lennupiletit unusta! 0
Ikkje gløym reisesjekkane! Ä----eis-t-ek-e -nust-! Ä__ r__________ u______ Ä-a r-i-i-š-k-e u-u-t-! ----------------------- Ära reisitšekke unusta! 0
Ta med deg solkrem. V-t- -äike-e-r--m-k-a--. V___ p___________ k_____ V-t- p-i-e-e-r-e- k-a-a- ------------------------ Võta päikesekreem kaasa. 0
Ta med deg solbrillene. V--- --ik-se--i--id--a-s-. V___ p_____________ k_____ V-t- p-i-e-e-r-l-i- k-a-a- -------------------------- Võta päikeseprillid kaasa. 0
Ta med deg solhatten. Võ---p-ikes--ü-- ka-sa. V___ p__________ k_____ V-t- p-i-e-e-ü-s k-a-a- ----------------------- Võta päikesemüts kaasa. 0
Vil du ta med deg eit kart? V-t-d -- -änava-a-r-i--aasa? V____ s_ t___________ k_____ V-t-d s- t-n-v-k-a-d- k-a-a- ---------------------------- Võtad sa tänavakaardi kaasa? 0
Vil du ta med deg ei reisebok? V---d-sa-reisiju-i -aas-? V____ s_ r________ k_____ V-t-d s- r-i-i-u-i k-a-a- ------------------------- Võtad sa reisijuhi kaasa? 0
Vil du ta med deg ein paraply? Võta--sa vi-----r-u---a--? V____ s_ v_________ k_____ V-t-d s- v-h-a-a-j- k-a-a- -------------------------- Võtad sa vihmavarju kaasa? 0
Hugs buksene, skjortene og sokkane. M-tl- -ükstele----r-idel-,-s--kidele. M____ p________ s_________ s_________ M-t-e p-k-t-l-, s-r-i-e-e- s-k-i-e-e- ------------------------------------- Mõtle pükstele, särkidele, sokkidele. 0
Hugs slipsa, belta og dressjakkene. M-tle l---u--l-, vö-d--e,-jak---e--. M____ l_________ v_______ j_________ M-t-e l-p-u-e-e- v-ö-e-e- j-k-i-e-e- ------------------------------------ Mõtle lipsudele, vöödele, jakkidele. 0
Hugs pyjamasane, nattkjolane og t-skjortene. Mõ-le-p----a--dele,--ö-ä-k-de-- ja-T--ärki-el-. M____ p____________ ö__________ j_ T___________ M-t-e p-d-a-m-d-l-, ö-s-r-i-e-e j- T-s-r-i-e-e- ----------------------------------------------- Mõtle pidžaamadele, öösärkidele ja T-särkidele. 0
Du treng sko, sandalar og støvlar. Su- o---a----i-g---sanda--e-ja --a--id. S__ o_ v___ k_____ s_______ j_ s_______ S-l o- v-j- k-n-i- s-n-a-l- j- s-a-a-d- --------------------------------------- Sul on vaja kingi, sandaale ja saapaid. 0
Du treng lommeplagg, såpe og neglesaks. S----n---ja ta--u--tte,---ep- j----ünek-ä-e. S__ o_ v___ t__________ s____ j_ k__________ S-l o- v-j- t-s-u-ä-t-, s-e-i j- k-ü-e-ä-r-. -------------------------------------------- Sul on vaja taskurätte, seepi ja küünekääre. 0
Du treng ein kam, ein tannbørste og tannkrem. S-- on-v-ja -a-mi,-----ah-rja--a ha--ap-st--. S__ o_ v___ k_____ h_________ j_ h___________ S-l o- v-j- k-m-i- h-m-a-a-j- j- h-m-a-a-t-t- --------------------------------------------- Sul on vaja kammi, hambaharja ja hambapastat. 0

Framtida til språka

Meir enn 1,3 milliardar menneske snakkar kinesisk. Med det er kinesisk det mest tala språket i verda. Det kjem til å vere slik dei neste åra òg. Framtida til mange andre språk ser ikkje så positiv ut. Fordi mange lokale språk vil døy ut. Rundt 6.000 ulike språk blir tala i dag. Men ekspertar trur at flesteparten av dei er truga. Det tyder at om lag 90% av alle språk vil forsvinne. Dei fleste av dei vil døy ut i dette hundreåret. Det tyder at eit språk vil gå tapt kvar dag. Kor viktige språka er, vil òg endre seg i framtida. Engelsk er framleis på andreplass. Men talet på morsmålsbrukarar er ikkje konstant. Den demografiske utviklinga har ansvaret for det. Om nokre tiår vil andre språk dominere. Hindi/urdu og arabisk vil snart vere på 2. og 3. plass. Engelsk vil berre vere på 4. plass. Tysk vil gå heilt ut av topp ti-lista. I staden vil malay høyre til dei viktigaste språka. Medan mange språk døyr ut, vil nye kome til. Det kjem til å vere hybridspråk. Desse språklege blandingsformene vil fyrst og fremst bli brukte i byane. Det kjem òg til å oppstå heilt nye språkvariantar. Så i framtida vil det vere fleire former for engelsk. Talet på tospråklege vil auke mykje over heile verda. Korleis vi kjem til å tale i framtida, er ikkje sikkert. Men til og med om 100 år vil det finnast ulike språk. Så det blir ikkje slutt på å lære...
Visste du?
Tsjekkisk er morsmål for omtrent 12 millioner mennesker. Det er et av de Vest-Slaviske språkene. Tsjekkisk og Slovakisk er veldig lik hverandre. Dette er på grunn av felles historie i begge land. Likevel er språkene forskjellige fra hverandre på flere måter. Yngre Tsjekkere og slovakere har noen ganger problemer med å forstå hverandre. Det finnes også talende som bruker et hybrid språk. Muntlig Tsjekkisk er svært forskjellig fra sin skriftform. Det kan sies at standard eller høy Tsjekkisk eksisterer bare i skriftlig form. Det snakkes bare under offisielle anledninger eller i media. Dette strenge skillet er et viktig kjennetegn i det Tsjekkiske språket. Tsjekkisk grammatikk er ikke enkel. For eksempel er det sju delinger og fire kjønn. Men uansett er det mye morsomt i å lære det. Du vil oppdage så mange nye ting i prosessen.